I dag når jeg syklet til jobb holdte jeg på å kræsje i siden på flybussen. jeg bommet med ca 3 millimeter tenker jeg. Det hadde nok gjort vondt å treffe den, men det som hadde vært verre er hvor flaut det hadde vært som jeg skrev om i innlegget mitt om å falle

Men det dette fikk meg til å tenke på var den gangen jeg ble kjendis i Australia

Min beste venn og jeg var i Australia på rover jamboree. I Australia så er dette mer en festival en en speiderleir. Så vi siden vi er norske i utlandet drakk vi tett.

Det var nyttårsaften og vi skulle på winery tour. Klokka var ti på formiddagen, jeg var fyllesyk, men min venn var fyllesykere. Så han orket ikke å drikke (pysa). Det betydde at jeg fikk all vinen han skulle smake på og all min vin + all vin som andre ikke likte selvfølgelig.

Etter to stopp på turneen vår, så begynner jeg å bli i ganske god form. Jeg og min nye bestevenn “Wild Man” (ja han kalte seg det) bestemte oss for at i lunsjen måtte vi jo ha drikke. så vi kjøpte oss en flaske vin og en flaske sjampis for det var jo tross alt nyttårsaften. Og dette drakk vi to til lunsj, min ex-bestevenn ville ikke ha noe. Han mente hvitvinen var vond, noe jeg ikke merket noenting til. (jeg har senere drukket den vinen og den er vond som faen)

Siste stedet vi var på var det ei svensk jente som jobbet som jeg selvfølgelig trodde, nei visste at jeg hadde sjangs på. så jeg var kjempe sjarmerende. ( som: tjäna gumman! vil ni se min pitt eller?) siden jeg var sjarmerende her så var alle i bussen når jeg kom ut døren. Jeg var redd den skulle kjøre uten meg så jeg løp ned bakken og tenkte at jeg skulle være litt tøff så jeg skule hoppe på bussen og gjøre en kjempe entree!

Nå er det jo sånn at de kjører på feil side av veien i Australia. Og dette betyr igjen at dørene er på feil side. Så der jeg hoppet på bussen var det ingen dør men en vegg og vindu med en vettskremt sjafør innenfor.

Jeg traff den veggen ganske høyt oppe. som per ulv i bippe stankel bein tegnefilmene traff jeg denne veggen med et kjempe klask. Og jeg skled sakte ned, så sjaføren hadde en fin ren stripe som min munn lagde nedover vinduet sitt.

Så to staute australienere måtte komme ut, plukke meg opp fra bakken og støtte/bære meg inn i bussen.

Og nå begynner det å bli litt tåkete i mine minnebanker om hva som skjer. Det neste jeg husker var at jeg sjanglet gjennom det høye gresset. Som vi ettertrykkelig hadde fått beskjed om å unngå siden alt i Australia som biter er giftig. og alt som biter i Australia tydligvis bor i det høye gresset

Og jeg ble lagt i teltet. Min ex-bestevenn og Wild Man går og fortsetter å drikke i baren på leirområdet. Siden de er så gode tjomier med meg så venter de et par timer før de tenker de at de bør sjekke om jeg fortsatt er levende i det 300 grader varme teltet de la meg i.

Heldigvis nær sagt, så fant de meg ikke der. Og sånn utløste jeg den eneste leteaksjonen på leieren. Jeg ble ropt opp over høytalerene og alle på leiren gikk mangard for å finne en full nordmann.

Wild Man fant meg. I dusjen med klærne på gjennomvåt og i ganske dårlig form. Heldigvis så tok han meg til baren kjøpte en øl til meg og blåste av leteaksjonen.

Og sånn ble jeg kjendis i Australia.

Trackback URI | Comments RSS