Blomstrete dopapir
19 sept 2005 av Kent
En av de tingene som man ikke tenker på at man må gjøre når man blir voksen og bor alene er å kjøpe dopapir.
Jeg er ikke den mest organiserte mennesket i verden. Jeg har ikke handlelapper når jeg går å handler, noe jeg gjør hver dag siden jeg har snøring på planlegging av måltider og etc.
Dette gjør utslag i at jeg alltid mangler noe. Utenom kondomer, det har jeg. Men det er bare for at når jeg endelig får kjøpt ei pakke så varer den en stund, jeg hadde en gang ei pakke jeg som gikk ut på dato men det er en annen historie. Når skal det forresten bli enklere og mindre flaut å kjøpe det? Jeg synes ikke det er noe bedre nå enn når jeg var 17 jeg.
Men tilbake til dopapir. I går handlet jeg som jeg pleier på veg hjem fra jobb. Spiste middagen min, hadde glemt salsa så det ble wraps uten. Litt ut på kvelden i halv åtte tiden går jeg mot do har buksa halvt nede når jeg ser at det ikke er noe dopapir.
En annen ting med meg når jeg først går for å bommelomme så må jeg virkelig bommelomme.
Så nå er det krise. Jeg hiver på meg jakke og sko. Og går så fort jeg kan mot butikken, med ganske stive ben siden det er ganske prekært nå. Heldigvis så er butikken bare 3 minutter unna. Men det er langt nok. Jeg løper inn på butikken (vel jeg løper ikke for en masse muskler er i gang for å holde rumpa tett.) Går målrettet mot toalettpapir hyllen. Plukker opp første og beste dopapir og går mot kassen.
Selvfølgelig er det kø. Nå kan jeg ikke tenke på hva som er flaut lengre. Jeg spør en og en i køen om jeg kan gå foran dem siden jeg må så innmari bæsje. Høfligheten er ikke død i Norge! Jeg kom raskt først i køen og fikk betale.
Nå holder jeg mitt anus så sterkt igjen som bare biskop Kvarme kan gjøre på skeive dager. Og går målrettet opp igjen til leiligheten. Nå med helt stive ben.
Jeg rekker det og det er det nærmeste jeg har vært lykke på lenge.
Skåret i gleden er at jeg nå har rosa blomstrete dopapir og må bytte butikk til den som er 10 minutter lengre å gå til. Men jeg slapp og vaske underbuksa mi to ganger.
Med fare for å bli karakterisert som en tulling på nett må jeg bare få si: “LOL”
Tror din situasjon er grunnen til at vi andre abonnerer på Aftenposten..