Jeg liker naturen, problemet er at naturen hater meg.

Jeg var ute og campet med noen kompiser. Noe som betyr å gå litt ut i skogen og så sitte å drikke, prompe og fortelle grisevitser i under stjernehimmelen. Vi gikk ut på fredag ettermiddag fant en fin leirplass. Satt oss ned for å grille en gammel speiderfavoritt; pølser.

For å grille pølser så må man jo ha pølsepinne så jeg går ut i skogen for å finne meg et godt emne. Finner et lite tre som jeg begynner og hogge ned med min fisslete kniv. Det er nå jeg merker at knapt 2 meter unna meg sitter det et uvanlig stort og usedvanlig sint ekorn. Måten jeg merker det på er at det lager en slags freselyd mot meg. Har du noen gang sett et ekorn i øynene? De er onde, ja onde sier jeg!

Og jeg gjør som enhver mann hadde gjort i denne situasjonen. Jeg skriker som ei lita jente og løper tilbake til leirplassen.

Merkelig nok har ingen noe forståelse for hvor stort, sint og farlig det ekornet var. Så det er en god del latter denne kvelden på min bekostning. Jeg er ganske sikker på at de lo av meg og ikke med meg.

Neste dag så kommer en ny kompis opp med forsyninger sånn at vi kan holde oss hyggelig beruset. De andre bestemmer seg for å gå og bade, jeg kan ikke si at jeg liker kaldt vann når jeg er litt fyllesyk så jeg valgte å være badevakt og sitte på land.

Jeg sitter på en stein og aner fred og ingen fare når jeg ser to fugler fly litt bortenfor. De sveiper liksom inn over hodet mitt. Ganske kult tenker jeg. Jeg vet ikke om det var ølen jeg hadde i hånda, eller de jeg hadde hatt tidligere på dagen, men dette var noe av det kuleste jeg hadde vært med på. Så jeg reiste meg opp på steinen for og se bedre. Men så forsvant de, jeg ble lei meg siden jeg hadde skremt de bort. Så tror du ikke jeg kjente vingen til den ene fuglen i bakhodet mitt. De angrep meg! Og jeg friker selvfølgelig. Slipper ølen og løper mens jeg slår rundt hodet med armene for å holde fuglene borte mens jeg skriker “de sitter fast i håret mitt, de sitter fast i håret mitt”.(mitt hår er ca 4 cm langt og ganske tynt) Jeg sprinter kanskje hundre meter før jeg stopper og ser rundt meg og ser at jeg har løpt rett forbi en barnefamilie på tur som stirrer ganske mye på meg faktisk. Dritt familie som det liksom er første gang de ser en voksen mann løpe hylende bort fra to småfugler…

Hadde dette vært slutten på helga så hadde det ikke vært mer en ganske normal skogstur for meg. Men vi hadde søndag igjen…

Jeg og en annen av kameratene mine gikk hjemover litt tidligere enn de andre. Han for at han skulle på jobb og jeg for at jeg er en kjip jævel som ville slippe unna rydding.

Vi går ned en sti og der ser vi faktisk en røyskatt/mår (vi har aldri blitt enige om hva det var) stikke hodet opp bak en stubbe. Vi går stille mot han og kaster en brødbit mot den. Han tar brødbiten, og jeg som det geniet jeg er bestemmer meg for og gå litt nærmere og kaste mer brød til den. Han spiser den biten også og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om at jeg nå ikke er mer en 40 cm fra den.

Min kompis sier til meg at jeg bør reise meg sakte opp og gå stille bort fra dyret. Men jeg tror jo nå at lille søte røyskatten/måren sikkert er tam. Jeg regner med at jeg uten å plage den kan sadle den opp og ri den som Märtha rider Ari. Men jeg bestemmer meg for at å bare klø den bak øret får holde. Å heisann, det skal jeg si at den ikke likte nei. Han lagde en typisk sint røyskatt-/mår-lyd og piler under rota den kom fra. Alt mine katteaktige reflekser oppfatter er at den er kjempe sint og rører på seg så jeg spretter opp og spurter opp i skogen mens jeg roper heroisk ”redd deg selv!” jeg kommer ca 50 meter før jeg hører min nå ex-venn le seg skakk i hjel nede på stien. Tenk å oppføre seg sånn da.

Jeg er ikke sikker på at alkohol og naturen er en så god blanding egentlig. Jeg vet jeg elsker skogen, det er dyrene som bor der som jeg har et problem med.

Trackback URI | Comments RSS