Jeg leide et rom i en leilighet utenfor Stockholm et år. Han jeg bodde sammen med/leide av studerte lagring av atomavfall (dette er den smarteste mannen jeg noen gang har møtt). Og han hadde masse hermetikk hjemme hos seg. Hadde jeg funnet jod-piller i leiligheten hadde jeg flyttet langt fra Sverige merker jeg.

Siden han var student og langt mer sosial en meg så var han veldig ofte mye senere hjemme i helgene enn hva jeg var.

Så en søndag jeg står opp så går jeg mot badet. Hører at han er på vei ut av badet.

Nå synes jeg alle skal se for seg en 1.70 høy mann som nok veier et sted mellom 90 og 100 kilo (jeg var sikkert nærmere hundre enn nitti på denne tiden) i bare bokseren som klør seg litt i rumpa med den ene hånda. Den andre hånda er på vei opp for å gi et jovialt ”hei på deg” vink.

Ut av badet kommer ikke min roomie, men hun han hadde tatt med seg den natten. Hun var vel noen centimeter høyere enn meg, slank, pupper… Og det var litt av greia hun var naken foruten en liten (med trykk på liten) truse.

Og der står jeg midt i gangen med ene hånda opptatt med å hente ut bokserskjorts fra rumpesprekken og den andre hånda oppe med et jovialt vink og munnen åpen. Med ei så godt som naken jente foran meg som er litt rød i ansiktet

Jeg vet ikke hvem dette var mest flaut for. Jeg gjetter helt klart meg (hun hadde ingenting å være flau over annet enn han feite dvergen som stirra på henne i gangen da).

Og ikke er det bare flaut men jeg må prøve å oppføre meg voksent late som ingenting og ikke stirre på puppene hennes. Noe som jeg syntes tatt omstendighetene i betrakting klarte ganske bra.

Vi sier et litt stille hei og går raskt forbi hverandre. Og håper at vi aldri ser hverandre igjen

Atom-lagreren som hadde tatt henne med hjem lagde frokost til henne og meg. Jeg prøvde jo i det lengste å slippe å komme ut men nei. Han var ikke en mann man sa nei til.

Dette er nok det pinligste måltidet jeg noen gang har spist. Jeg tror ikke jeg så opp fra tallerken en gang under hele seansen. Og ikke hun heller.

Jeg fikk inntrykk av at de to hadde hatt noe på gang en stund, jeg hadde hørt om henne tror jeg. Men jeg så henne aldri igjen så jeg liker å ta æren for at ikke bare skremmer jeg bort jenter fra meg selv men også for de jeg er i nærheten av.

4 Kommentarer to “pinligste morgen noensinne”

  1. on 29 sept 2005 at 10:01 Cato

    Dette er den beste historien… Husker hvor forbanna flau du var når du fortalte denne historien for noen år siden. At det går ann sier bare jeg… Jaja, du fikk se ei pen dame. Hadde nok vært så mye finere om du hadde klær på deg, men men, pupp er pupp…

  2. on 29 sept 2005 at 10:20 André E

    Hehe. Du har utrolig mange morsomme historier på lager. Jeg venter spent på nye hver dag!

  3. on 29 sept 2005 at 13:09 Haakon

    Tenk om det hadde vært en mann du hadde møtt. Hadde nok vært litt annerledes.

  4. on 29 sept 2005 at 14:43 VamPus

    Men du ville klødd deg i baken foran din roomie? Jeg tror DET er forskjellen på gutter og jenter ;-))

Trackback URI | Comments RSS

Legg igjen en kommentar: