Bryllup i Nord Irland

Hvis dere lurer på om det suger å kjøre på venstre side så er svaret ja. Jeg fant aldri speilene og skjønte aldri helt hvor jeg skulle se i rundkjøringer. Men jeg er levende.

Bryllupet jeg var i gikk bra. Jeg var overstadig beruset selvfølgelig. Min mor brukte alle tre navnene mine et par-tre ganger så jeg oppførte meg sånn tålig greit.

Det er ingen ting som får meg til å stoppe med det jeg gjør så fort som når min mor sier alle tre navnene mine. Da vet jeg at jeg er i trøbbel.

Første gangen hun kjeftet var når jeg skulle vise en irsk jente at jeg kunne stå på hodet og drikke. Noe jeg ikke kan når jeg er edru og i hvert fall ikke når jeg er full. Hun irske var kjempe imponert tror jeg, hadde det ikke vært for mamma så hade jeg nok kunne endt opp på hotellrommet hennes. Så det er min mor sin skyld at det ikke blir barnebarn i denne omgangen heller.

Andre gangen hun kjeftet så skulle jeg vise min lillesøster at jeg var myk og kunne ta beinet opp på bardisken. Jeg gikk på rygg med et brak, jeg spratt selvfølgelig rett opp igjen og prøvde på nytt. Jammen om ikke det samme skjedde igjen. Når jeg skulle prøve 3. gang så sa mor stopp, kjedelig som hun er, jeg hadde nok klart det til slutt tror jeg.

Tredje gang var på bussen tilbake til der vi bodde. Hvor de som sitter bak meg har det såpass moro at jeg tenker jeg kan bare reise meg opp i setet mitt og stupe bak til de. Det fikk jeg ikke lov til. Min mor er mot morsomme ting hvor hun mener det er en stor sjangs for at jeg knekker nakken. Ja hun er ganske kjedelig.

Andre ting jeg kommer til å få høre en stund fremover var når jeg drakk tequila og ikke ville slutte å prate Mexico engelsk og kalte alle gringoer til jeg fikk en engelsk øl, da ble jo alle selvfølgelig ol’lads og ol’lasses.

Og at jeg bommet på senga når jeg skulle legge meg. Jeg har en tendens til og hoppe mye når jeg er full. Så når jeg skulle legge meg skulle jeg vise min søster at jeg kunne stupe kjempe langt og lande mykt og deilig. Så jeg sikter på den senga jeg mest sannsynlig tror er en ordentlig seng og hopper det jeg er god for.

Oompfh er den neste lyden jeg lager når jeg lander på gulvet mellom sengene, til stor fornøyelse for min søster.

Men jeg løp ikke rundt i leiligheten og lette etter doen i bare bokseren som typen til søstera mi gjorde… Det er godt å vite at man har stolte foreldre

2 Kommentarer to “Bryllup i Nord Irland”

  1. on 11 okt 2005 at 16:13 Cato

    Det er alltid et dårlig tegn når mor brøler alle 3 navna. Jeg har ikke hatt det problemet, for jeg har bare 1 fornavn, og de andre etternavnet tok jeg når jeg var 15-16.

    Men din mor har nok mye trening i å si Kent A….. Hø…!!!

    Imponert at du overlevde hele greie, både drikkinga og bilkjøringa.

    Forresten, husker du når vi var på båttur med jobben og det var “Talk like a pirate day.” Da var det mye drikking av nesten gjennomsiktige Long Islands og ord som “Arrrrr mateeey” Hahaha

  2. on 11 okt 2005 at 16:43 VamPus

    Vel, om du ikke imponerte din mor så kan du vel trøste deg med at irer og engelskmenn generelt pleier å være imponert over nordmenns evne til å konsumere alkohol. Vi oppfører oss like idiotisk som dem når vi er drita, bare at vi drikker dobbelt så mye før vi begynner å blingse med augo..

Trackback URI | Comments RSS

Legg igjen en kommentar: