Jeg våknet på en sofa i en fremmed leilighet, ansikt til ansikt med en fremmed dame. Hun hadde dårlig ånde. Når jeg så ut av vinduet til leiligheten så oppdaget jeg at den hadde veldig lik utsikt som min, bare litt opp og til venstre. Så jeg gikk hjem.
Var ikke det moderne poesi så vet ikke jeg. Nå et i 14år gammel jente som tror hun er moden sjangeren:
Snøfnugg er vakre siden de ser verden fra høyt oppe, de ser all tragedien, all smerten. Men likevel har de ingen betenkeligheter ved å dale ned og slutte seg til oss. Det er som om de vet at ved å komme ned så forandrer de verden litt. Vi kan se skjønnheten de bringer oss på nye steder, vi oppdager en helt ny stillhet som ikke var her før. De får oss til å vende oss mer inn mot oss selv, i stedet for å lange ut mot andre. Og ikke minst det gir oss en helt ny forståelse av hvor fint tørre sokker er.
Wow det blir nesten ikke finere enn det. Og på alle hjerters dag og all ting.
Og siden Mahmoud Ahmadinejad gjør sitt beste for at verden ikke skal stå til påske. Så kan det fort hende at jeg er siste mann på jorda. Og da regner jeg med at noen av dere som har sagt ”ikke om du var siste mann på jorda engang” kanskje revurderer. Eller kanskje ikke.
Jeg tror kanskje at med den nyvunne følsomheten du legger for dagen i diktet ditt, så vil i alle fall 14 år gamle jenter være villige til å revurdere deg. Men du vurderer selvfølgelig ikke dem, så da er du like langt.
En mann som poster så fine hjerter hadde jeg vurdert selv om han ikke hadde vært den siste mannen på jorda - garantert!
Jøss, for et flott hjerte!