Dikt-Kent
tirsdag, februar 14th, 2006
Jeg våknet på en sofa i en fremmed leilighet, ansikt til ansikt med en fremmed dame. Hun hadde dårlig ånde. Når jeg så ut av vinduet til leiligheten så oppdaget jeg at den hadde veldig lik utsikt som min, bare litt opp og til venstre. Så jeg gikk hjem. Var ikke det moderne poesi så vet ikke jeg. Nå et i 14år gammel jente som tror hun er moden sjangeren: Snøfnugg er vakre siden de ser verden fra høyt oppe, de ser all tragedien, all smerten. Men likevel har de ingen betenkeligheter ved å dale ned og slutte seg til oss. Det er som om de vet at ved å komme ned så forandrer de verden litt. Vi kan se skjønnheten de bringer oss på… Read More
Jeg var i tvil, men så kom dette bildet...
Hadde det ikke vært for at jeg er redd for at
Read More
