Jeg tror… vent litt. Jeg pauser litt her. Hvis jeg hadde hatt tid og var litt mindre lat så skulle jeg gått bak i arkivet mitt og sett hvor mange poster jeg har skrevet som starter med jeg tror, jeg mener, jeg …, for så å følge opp med en helt idiotisk og ikke så lite kjedelig greie. En dag så håper jeg at jeg kan skrive noe som starter med: ”så der henger jeg utenfor vinduet med en dolk i tennene,” eller ”satan i gatan man kjenner vinden i håret når man kjører fra politiet i 300 kilometer i timen i en kæbb” bare en gang så ville jeg gjort det, men det ligger nok ikke for meg.

Så tilbake til

Jeg tror jeg har vært for sen til jobb hver dag siden jeg kom tilbake fra ferie. Alt fra en halv time til et par timer. Jeg får fortsatt selvfølgelig gjort alt jeg skal gjøre på jobben likevel. Siden jeg har en hjernenummende kontorjobb som kommer til å bli outsourca til aper så fort de blir ferdig med det Shakespearemanuskriptet de skriver på.

Som oftest er det ved at jeg ikke hører klokka og forsover meg. Eller hører klokka, men bestemmer meg for at de som betaler lønna mi sikkert ikke har noe imot at jeg sover en time til.

Men her om dagen så hadde jeg en mye bedre grunn. Jeg barberte pungen.

Jeg har en veldig strukturert morgen. Alt må skje på minuttet for å kunne maksimere sovetiden min. Så fra jeg står opp til jeg går ut av døra så er alt timet på minuttet. Det er satt av 8 minutter til dusjtid. Det var 6 minutter, men det ble litt snaut fant jeg ut. Så jeg utvidet den til 8 minutter i april. Jeg har 4 minutter som er satt av til avslapning og refleksjon om morgenen. Dette er minutter som egentlig er buffer hvis noe går skeis. Som hvis jeg må improvisere siden jeg er tom for kopper, eller må ekstratisse. Men det høres bedre ut at de er satt av til avslapning og refleksjon.

Som du skjønner så er det ikke mye tid på min morgen for å komme på nye ting å gjøre med kroppen min. Men det var akkurat det jeg gjorde i dusjen når jeg var midt i underlivsrutinen min så av en eller annen grunn så slo det meg. ”Hmm det hadde vært skikkelig ok med barbert pung merker jeg.” (slutt med dømminga di, jeg vet alle har tenkt sånn engang når de har stått helt alene nakne)

Så siden tanken var der og Gilletten var like i nærheten så skred jeg til verket da. Her tenkte jeg at dette har jeg jo tid til for jeg hvis jeg slapper av (noe som er viktig når man har skarpe gjenstander i nærheten av skrotum) og reflekterer (noe man ikke bør gjøre når man barberer tissetassen, siden da oppdager man hvor teit det er) mens jeg holder på, så har jeg jo 4 minutter på meg. Og det bør jo være plenty med tid.

Det er det ikke. Barbering av skrukkete, veldig hårete og sarte skinnposer tar mye lengre tid enn 4 minutter. Og jeg kunne ikke la det være halvgjort. Selv om det hadde sett litt komisk ut. Så er det ikke fnising jeg er ute etter når jeg tar av meg buksa. Det er ikke komisk det jeg sikter etter da. (det var bare løgn. Jeg er ute etter å få noen til å fnise i enhver situasjon, meg bukseløs er ikke et unntak)

Så 15 minutter etter. Når jeg var glatt og gullende ren så slet jeg i forhold til tidsskjemaet mitt selvfølgelig. Det som skjer når man er etter tidskjemaet på morgenen er at alt annet glipper, man spiser lengre. Man pakker treningstøy mye saktere. Alt går generelt saktere. For skaden er allerede skjedd. Man er for sent ute og det kan ikke reddes. Så når jeg endelig kom meg ut av døren så var jeg en halvtime for sent ute.

Til vanlig så ser jeg ikke min sjef før langt ut på dagen likevel. Siden vi begge løper en del rundt på huset. Men denne dagen når jeg kommer tassende inn med kaffen i hånda en halvtime for sent, så var han selvfølgelig i kontoret mitt å krevde en forklaring på mitt for sent kommende. Jeg er en ærlig fyr. Så jeg kunne ikke si noe annet enn som sant var. ”Barbering av pung tar visst lengre tid enn det jeg trodde…”

Og hvis noen lurte så er det blitt slutt på alle spørsmål om mine ankomsttider etter dette.

Trackback URI | Comments RSS