Det hersker liten tvil om at de ondeste menneskene som finnes er arkitektene bak skoledoer. De nest ondeste er de som står for bevilgning av penger til skoledoer.
Et utslag av dette er at alle dører til doavlukkene ikke når til gulvet eller taket. Sånn at 1. til 3 klassinger så rett inn under, og 5. til 6. klassinger så inn over døra. Det er jo selvfølgelig ingen annen grunn enn arkitekters behov for å være onde dette har skjedd.
Jeg kan se for meg den onde kroken av en gammel arkitekt komme inn på en skoledo og si byggmesteren ”Hva er nå dette! Jeg hadde tydelig tegnet dører som ikke gikk ned til gulvet eller taket. Kapp de av med engang.” byggmesteren som er en ærlig fyr prøver med ”men, det hadde vel vært hyggelig for barna med litt privatliv når de sitter på do?” hvorpå svaret fra den onde kroken er ”hyggelig? Dette er en skole her skal de ikke ha det hyggelig. Og jeg har bestemt meg for at pisserenna skal være 1.30 lang sånn at mobberne kan legge 3. klassinger der også.”
Og etter at det er bygd så er jo rådene mentalitet at man ikke trenger å bruke mer penger på dofasilitetene på skolen på minst 50 år. Ihvertfall blant de onde kommune politikerne og byråkratene som bevilger penger til det. Sånn at det til enhvertid ikke er mer en en fungerende do pr 200 unger på en skole.
For å ikke snakke om dopapiret som blir kjøpt inn. Hvis det er der da. Dopapiret har de fått billig siden det er restepapir etter pølsepapir produksjon. Suge faktoren er på 0. sprefaktor er på 12,5 av 10. så etter et do besøk så ser rumpa ut som en glasert sjokoladekake.
Hvilke traumer har ikke skolebæsjing gitt oss sier jeg bare.
Alt det bare for å fortelle hvor vanskelig jeg har for å bæsje på jobb. Dette er noe jeg helst ikke gjør. Men noen ganger må man.
Det er noen viktige punkter man må gjennom hvis dette skal gjennomføres. Man bør finne en do som er lite brukt. På de fleste arbeidsplasser finnes det en etasje som det er mindre folk på eller en litt bortgjemt do som er litt utenfor allfarvei. Disse doene er gull verdt.
Så jeg har holdt meg lenge. Jeg mener mye lengre enn jeg burde. Siden dette er noe jeg absolutt ikke har lyst til. Men så biter jeg i det sure gresset. Jeg går til min nøye utvalgte toalett. Det er tre avlukker der. Jeg velger det helt til høyre, siden det ser mest ubrukt ut. Og etter å ha sjekket nøye etter at det er dopapir og alt er i orden så setter jeg meg ned og er klar til å la det stå til. Da hører jeg det gå i døra.
Han går inn. Stopper ikke opp ved urinalen som jeg håper, men går inn i avlukket i midten. Ja det ved siden av meg. Folk kan ikke doetiketten i det hele tatt.
Så nå sliter jeg. Jeg kan ikke holde meg stort lengre. Ordren om å starte var allerede sendt fra hjernen og rumpa mi kunne ikke kjempe mot lengre
PROMPKALASJSPRUT!
En veldig lydfull start på min tarmbevegelse. Og pikken i naboavlukket. Hostet litt liksom for å si ifra at jeg ikke var alene. Noe jeg visste så altfor godt allerede.
Nå kommer den pinlige delen ved å gjøre seg ferdig som heller ikke er helt lydløs. En masse småpromper senere så må man ta den vanskelige bedømmingen om hvor langt side mann er i prosessen. For man vil jo ikke møte han ved vasken. Min bedømming var at jeg var såpass mye lengre enn han så jeg tok sjansen. Jeg tørket meg. Passet på å ikke lage for mye lyd når jeg tok papir, for at han ikke skulle tro jeg var en grisete bæsjer. Men passte på å lage litt lyd sånn at han hørte hva jeg gjorde. Fortet meg ut. Vasket hendene raskt og med en del lyd sånn at han hørte jeg vasket hendene for jeg vil jo ikke være han fyren som har rykte på seg for å ikke vaske hendene etter dobesøk. Og fortet meg ut.
Og jeg skylder på den offentlige skolen for alt dette! Jeg har et forkvaklet forhold til min egen kropps funksjoner. Og det er den norske skolen sin skyld.
På min skole var det ALDRI dopapir på jentedoene. Dette førte til elevråds-valgkamp med slagord som “Stem på meg og dere skal få dopapir!”
Dere aner ikke hvor bra dere har det i Norge :P.
Prutting (det nye og langt mer delikate ordet for bæsjing) skal aldri gjøres noe annet sted enn hjemme. Unntaket er lange ferien. På jobb, hos venner etc er helt uakseptabel oppførsel.
Er dt mulig å si det bedre? Hurra for LordX!
Forresten, på tysk er “Heimscheißer” (”hjemme driter”) et skjellsord som betyr noe som svekling/pyse :P.
(mellomrommet i hjemme driter er puttet inn av kent siden ordet ble for langt og ødela layputen på siden. Marvin er altfor god i norsk til å ha mellomrom der)
På jobben min - altså på JOBB - har vi slike doavlukker som vi hadde på skolen som du beskriver. Da kan du snakke de ja vu da! (Og komplett mangel på privatliv)
Bæsjing er bæsjing, det må gjøres. Helst hjemme selvsagt, men uansett om det er på Finse, på skolen, på hotell eller hjemme er selve følesen av å legge en kabel herlig.
Hør! Hør! De som sa at sex er det beste i verden har aldri vært skikkelig dritatrengt!
Jeg er en person med få, om noen rutiner. Tar det meste i livet ganske laid back og på sparket. Men når det gjelder bæsjing (gud, jeg føler meg som en unge når jeg sier det…hehe) så er jeg skummelt på klokken rutinert. Hver dag ca 1 til 2 timer etter jeg er stått opp må jeg drite og så må jeg drite enten kl 15-16 eller ca en time etter nærmeste lunsj. Jau, bra man har orden på noe ;)
Og bare så det er sagt, driting gjøres uansett tid eller sted. Men med tanke på at jeg lukter som et 3 dager gammelt lik idet jeg jobber med saken så velger jeg avlukke med omhu selvsagt.
(PS: arkiver gjerne dette under TMI - To Much Info)
Kent - bedriver du ord deling på mine vegne? O.O
Der jeg jobbet før hadde vi alt for få toaletter. Ofte sto jeg rett og slett i dokø i arbeidstiden, noe som burde fått direktøren i en bedrift som sliter med lønnsomheten til å iverksette tiltak. Men det ble ikke gjort.
Man står ikke i dokø på jobb på samme måte som man gjør på et utested. Nei, på jobb handler det mer om å sveve tilsynelatende formålsløst rundt i nærheten av toalettene, mens man med spisser ører forsøker å fange opp lyden fra dørlåsen eller rennende vann i kranen. Når dette skjer, er det bare å smette rundt et hjørne, vente til personen har kommet ut og forsvunnet, og deretter - endelig - gå på do.
Dette fordi jeg 1) ikke liker å bli sett når jeg går inn på do og 2) ikke liker å vite hvem av kollegene mine som eventuelt har laget gasskammer på toalettet, i tilfelle det skulle få meg til å synes dårlig om dem.
Nåvel. Dette forsvinningsmomentet gjorde at det selvsagt innimelllom kom en jævel og snek i køen (riktignok uten å vite om det).
Det var forøvrig snakk om to toaletter, unisex, og et lite rom med en vask imellom. Jeg elsker mine gamle kolleger for den stilltiende overenskomsten vi hadde. Dersom to (eller flere) personer møttes i det lille rommet med vasken - vi ble jo dermed stående i kø også for å vaske hender - praktiserte vi ignoreringstaktikken. Vi lot rett og slett som om vi ikke la merke til hverandre.
Like etterpå kunne vi møtes ved kaffetrakteren i kantinen med joviale smil og hilsener, men på do rådet taushet og unvikende blikk. En dyd av nødvendighet.
Hehe! Fantastisk innlegg. Rett i dypet av menneskesjelen. Men et par ting altså:
1) Skolens dopapir. Kunsten var å skjønne at man ikke skulle la papir suge eller feste, men skrape. Jeg vedder på at det er en grossist med store hauger med konkurrerende dopapirmerker, der suge-, krølle-, spre- og skrapeevnen er vurdert på en skala fra grønn til rød.
2) Doer i Nord-Amerika har alt for mye vann i skåla! Backsplash!
3) Det er jo mye mye vanskeligere å tisse offentlig enn å bæsje offentlig! Problemet med offentlig dogang er at man blir anspent, men bæsjing innebærer vel nettopp å spenne muskler. Tissing, derimot, krever en zen-aktig ro som svinner hen med en gang noen andre er i samme kvartal…
For å se på den lyse siden får du i allefall betalt når du driter i arbeidstiden.
Godt å se at du fortsatt har magien :)
For tisse-varianten: http://shadow.sprayblogg.no/sneglehuset/280704184505_stadige_utfordringer.html
Fantastisk bra :)
Men tenk hvordan det er å være hunkjønn og skikkelig nødt til å bajse - og eneste mulighet er de offentlige “avlukkene”.
Offentlig. Jentedo. Stakkars den som må legge kabel der…
Jenter er ikke alltid på do for å være på do - men for å gjenta morgenritualet i sminkepungen.
Jeg kan faktisk lett forstå “Shitbreak” i American Pie når jeg tenker meg om.