Prepost: Jeg beklager at jeg ikke er flinkere til å svare på kommentarene deres. Men de naziene som styrer brannmuren på jobben har stengt meg ute fra å gjøre det. Men når jeg får macgyvret meg gjennom den så er jeg tilbake med full vigør. Ja jeg bruker da arbeidstiden til å kommentere, gjør ikke dere?

Posten: Noen ting vet man at man kommer til å angre på. Som når jeg på en særdeles dårlig søndag finner en dinosaurkjeks pakke i skuffen min som gikk ut i fjor sommer. Og bestemmer meg for å likevel smake. Det smakte helt greit. Egentlig… Best før datoer er for pyser og folk som ikke vil sitte på do hele natta.

Jeg har stor tro på å ta avgjørelser som føles godt nå uten å konsekvensutrede de. Dette gjør at jeg iblant må tilbringe en natt på do. Men det er en pris jeg er villig til å betale.

Natt til søndag så var jeg i en særdeles trang og illeluktende leilighet på sagene. Vi var ganske mange der. På kjøkkenet så sto det to stykker som mente at de måtte stå alt for nærme hverandre mens de lagde mat og at dette sikkert var et brudd på helseforskriftene. Og siden jeg er en mann som etter 5 øl tror han har greie på fysikk, samt er hellig overbevist om min humoristiske kraft. Så måtte jeg jo si at nok også sikkert var et brudd på Heisenbergs usikkerhetsprinsipp. Jeg syntes jeg var ganske morsom, siden jeg da impliserte at de sto SKIKKELIG nærme hverandre. Men de så bare forvirret ut, stoppet å prate og gikk sin vei.

Og det var jo med den fylleangeren jeg våknet opp på søndag. For jeg skjønte jo plutselig hvorfor de ikke lo. For jeg skulle jo sagt Paulis utelukkelsesprinsipp. Nå skjønner jeg hvorfor de så de ikke syntes jeg var noe morsom. Jeg skal forklare det neste gang jeg ser de.

Postpost: Har egentlig ikke noe å si her. Men kan jo ikke sjansen til å ha en postpost gå fra meg…