En Skogens Mann *Directors Cut*
30 aug 2006 av Kent
Denne historien ble første gang publisert i september i fjor. Men kommer nå i en ny og bedre utgave.
Jeg liker naturen, problemet er at naturen hater meg.
Jeg var ute og campet med noen kompiser. Noe som betyr å gå litt ut i skogen og så sitte og drikke, prompe og fortelle grisevitser under stjernehimmelen. Vi gikk ut på fredag ettermiddag. Fant en fin leirplass. Slo oss til og satte oss ned for å grille en gammel speiderfavoritt: pølser.
For å grille pølser så må man jo ha pølsepinne. Så jeg går ut i skogen for å finne meg et godt emne. Finner et lite tre som jeg begynner og hogge ned med min fistlete kniv. Det er nå jeg merker at knapt 2 meter unna meg sitter det et uvanlig stort og usedvanlig sint ekorn (jeg er middels sikker på at det hadde hoggtenner). Måten jeg merker det på, er at det lager en slags freselyd mot meg. Har du noen gang sett et ekorn i øynene? De er onde, ja onde sier jeg!
Og jeg gjør som enhver mann hadde gjort i denne situasjonen. Jeg skriker som ei lita jente og løper tilbake til leirplassen.
Merkelig nok har ingen noe forståelse for hvor stort, sint og farlig det ekornet var (eller at det hadde hoggtenner). Så det er en god del latter denne kvelden på min bekostning. Jeg er ganske sikker på at de lo av meg og ikke med meg.
Neste dag så kommer en ny kompis opp med forsyninger, sånn at vi kan holde buzzen oppe. De andre bestemmer seg for å gå og bade. Jeg kan ikke si at jeg liker kaldt vann når jeg er litt fyllesyk, så jeg valgte å være badevakt og sitte på land.
Jeg sitter på en stein og aner fred og ingen fare. Når jeg ser to fugler fly litt bortenfor. De sveiper liksom inn over hodet mitt. Ganske kult tenker jeg. Jeg vet ikke om det var ølen jeg hadde i hånda, eller de jeg hadde hatt tidligere på dagen, men dette var noe av det kuleste jeg hadde vært med på. Så jeg reiste meg opp på steinen for å se bedre. Men så forsvant de. Jeg ble lei meg siden jeg hadde skremt de bort. Så tror du ikke jeg kjente vingen til den ene fuglen i bakhodet mitt. Den angrep meg! Og jeg friker selvfølgelig helt ut. Slipper ølen og løper, mens jeg slår rundt mens jeg skriker “de sitter fast i håret mitt, de sitter fast i håret mitt”.(mitt hår er ca 4 cm langt og ganske tynt). Jeg sprinter kanskje hundre meter før jeg stopper og ser rundt meg og ser at jeg har løpt rett forbi en barnefamilie på tur som stirrer ganske mye på meg faktisk. Drittfamilie som det liksom er første gang de ser en voksen mann løpe hylende bort fra to småfugler…
Hadde dette vært slutten på helga så hadde det ikke vært mer en ganske normal skogstur for meg. Men vi hadde søndag igjen.
Jeg og en annen kompis gikk hjemover litt tidligere enn de andre. Han for at han skulle på jobb og jeg for at jeg er en kjip jævel som ville slippe unna rydding.
Vi går ned en sti og der ser vi faktisk en røyskatt/mår/mink/jerv/varan (vi har aldri blitt enige om hva det var) stikke hodet opp bak en stubbe. Vi går stille mot dyret og kaster en brødbit mot den. Han tar den og jeg, som det geniet jeg er, bestemmer meg for å gå litt nærmere og kaste mer brød til den. Han spiser den biten også, og ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om at jeg nå ikke er mer en 40 cm fra den.
Min kompis sier til meg at jeg bør reise meg sakte opp og gå stille bort fra dyret. Men jeg tror jo nå at lille søte røyskatten/måren/minken/jerven/varanen/ilderen sikkert er tam. Jeg regner med at jeg uten å plage den nevneverdig kan sadle den opp, og ri den som Märtha rider Ari. Men jeg bestemmer meg for at bare å klø den bak øret får holde. Å heisann det skal jeg si at den ikke likte nei. Han lagde en typisk sint røyskatt-/mår-/mink-/varan-/ilder-/tapir-lyd og pilte under rota den kom fra. Alt mine katteaktige reflekser oppfatter er at den er kjempesint og rører på seg, så jeg spretter opp og spurter opp i skogen. Mens jeg roper heroisk ”redd deg selv!”. Jeg kommer ca 50 meter før jeg hører min nå ex-venn le seg skakk i hjel nede på stien. Tenk å oppføre seg sånn da.
Jeg vet jeg elsker skogen, det er dyrene som bor der jeg har et problem med.
Likte ikke den nye utgaven, har nå lest igjennom begge og de er jo så og si helt like! Du har bare fjernet litt om håret ditt og konklusjonen er noe redusert. Vil tro dette er et dårlig forsøk på å resirkulere gamle historier. Her e linken til den orginale historien Der er det også flere fine komentaren, blant aent et lite triks med å putte fingeren i rompa på ekorn som du kent sikkert får bruk for på neste skogtur.
Om du først skal resirkulere, kan du ikke heller ta historier som handler om når du smører inn tissen med kvisekrem eller bæsjer i vasken på jentedoen på ett utested (eller noe i den duren… ;) )?
Kuru - au, du har gjennomskuet meg. Det er jo bare for å resirkulere jeg gjør det. Til mitt forsvar så er det rettet opp endel tegnsettingsfeil og lagt til et bilde av et sint ekorn. Og så la jeg til det med håret igjen. for det er jo ganske morsomt. vet ikke hvorfor det var tatt bort.
Tine ED - Det kan hende de kommer ja… Hvis ikke Kuru blir for sint på meg…
Har du tegnet ekornet selv? I så fall synes jeg du skal begynne å illustrere alle bloggpostene dine, bestandig.
Dyra er faktisk et jævla problem for oss som praktisk talt bor inne i skauen. Jeg har forøvrig også et anustriks mot slitsomt ekorn, men det er mer som en avlivningsmetode og regne. Jeg går ikke så mye inn på det her, men noen av ingrediensene er et stk. anus, selvfølgelig, samt heliumgass og luftgevær.
Marion - Jeg skulle ønske jeg kunne tegne sånn. Da hadde ikke vært så rent få piker som hadde våknet opp på søndager med en serviette med en orginal Kent-tegning da. Men den gang ei. Den er helt ærlig og redelig stjålet fra internettet. Jeg har lagt til rødfargen da, hvis det hjelper min anseelse…
Habben - Alle oppskrifter som starter med et stk anus er helt supre merker jeg.
Ramin Jahanbegloo iranske filosof og desident ble satt fri fra Evin fengsel (Skremmende fengsel foe intelektuell mennesker i Theran).
kult design du har fått deg på siden Kent.
Hatt en bra sommer ellers?
Jeg har ikke blogget så veldig mye i sommer.
kommer sterkt tilbake iløpet av høsten.
Mamod - jeg evt ikke helt om du har rett taktikk for å nå ut til lesere. og neste kommentar som er så unødvendig, fra deg sletter jeg.
Ted - Takker, jeg er fortsatt mucho usikker på grønt. men jeg er litt lat og har ikke prøvd å fikse enda. Glimrende. da følger jeg med utover høsten!