Denne posten er fra desember i fjor. Og var en av de første postene jeg brukte fotnoter på. Etter dette var jeg fotnoteavhengig i flere måneder. En virkelig klassiker. Mmmm fotnoter…

Mitt undertøy er i dårlig stand. Jeg har kort jakke. Det er kaldt ute. Jeg har metallknapper i buksa.. Dette er 4 ting som ikke bør kombineres.

Rett før jeg gikk på jobb i går så måtte jeg ekstra-tisse. ¹ Som mann slipper jeg da å kle av meg, jeg kan da bare åpne buksesmekken, grave litt for å finne frem tisseredskapen, og sette i gang.

Bokseren jeg hadde på i går, var en sånn med knapper foran av Dressmanntypen. Og den er gammel, og med gammel så mener jeg at den ungen som sydde denne for Dressmann, nå selger grannysex til norsketurister i Thailand, ja hun er sikkert rundt 28 år nå.

Jeg kaster ikke undertøy som andre mennesker. Jeg bruker det til det går i oppløsning. Så jeg kan ta på meg en underbukse om morgenen, og når jeg tar av meg buksa om kvelden så er det bare rumpelo igjen. ²

Denne bokseren hadde blitt kneppet opp og igjen så mange ganger at hullet til knappene var mye større enn knappene. Etter å ha åpnet den litt voldsomt, man har jo ikke god tid når dette skal gjøres. Så fikk jeg ikke kneppet bokseren lengre. Den hadde nå bare et stort åpent gapende hull foran.

Dette hadde jeg ikke tenkt til å ofre en tanke. Jeg kneppet igjen buksa og hastet ut i min utrolige kule men akk så korte jakke. Den er litt sånn jakke som Elvis hadde hatt på 80 tallet hadde han ikke dødd av en gjenstridig bæsj i ’77. Kort, men har en veldig høy krage.

Tingen med denne jakka er at siden den ikke går så langt nedenfor livet så beskytter den ikke rumpa mi mot vær og vind. Det er ene og alene blitt buksa mi sin jobb. Noe buksa mi ikke tar på alvor i det hele tatt. Det er egentlig ikke så rart siden dette er samme bukse som jeg brukte i juli og frøs på rumpa da.

Men tilbake til i går. Jeg haster ut og det sludder, blåser og er generelt ufyselig som det bruker å være på denne tiden av året. Jeg har cirka 15 minutter å gå før jeg er på t-banen. ³ Så jeg hater en del der jeg går.

Så merker jeg det. En litt stikkende smerte i skrittregionen hver gang jeg tar et skritt. Det er en underlig smerte. Litt som å bli brent, men veldig kaldt.

Jeg tar noen skritt til og kjenner når jeg svelger hardt at jeg har to ekstra klumper i halsen.

Jeg tar noen skritt til og må snu meg. Fortet meg inn bak en konteiner for å se om buksesmekken min er åpen. Eller om min penis ikke bare har en egen hjerne, men også har begynt å røyke.

Buksesmekken min var ikke åpen, og det luktet ikke tobakk av skrittet mitt. ⁴

Men med litt roting i buksa og litt panikk siden jeg ikke fant noen antydninger til hvilket kjønn jeg var. (det faktumet at jeg står bak en konteiner 50 meter fra en barneskole og roter i buksa, hjelper heller ikke nevneverdig.) Så fant jeg grunnen for smerten.

Min forhud gnisset mot metallknappen i buksa mi og med det var den brennende smerten som var kald var lokalisert. Forhud er overraskende dårlig på å skille varme og kalde sensasjoner. For denne knappen var veldig kald, ikke varm i det hele tatt.

Og siden jeg ikke fant pungen min så kunne jeg bare ane hva de ekstra klumpene i halsen min var.

Fotnoter
¹ Jeg tisser med engang jeg står opp, så hvis jeg må tisse igjen før jeg drar på jobb så er dette å betrakte som ekstra-tissing.

⁴ Dette er noe jeg faktisk kan skryte av, det lukter ikke tobakk av skrittet mitt. Det tror jeg ikke Anne-Kat Hærland kan skryte av.

Trackback URI | Comments RSS