Folk som ikke kjenner meg så godt, tror jeg anser meg som en ganske stille og hyggelig person. Og folk blir hele tiden overrasket når det viser seg at jeg er en uforbederlig smartass…
Jeg biter meg stort sett i tunga og holder kommentarer til meg selv når jeg er rundt mennesker jeg ikke kjenner så godt. Delvis for de har en tendens til å tro at jeg er morsom på deres bekostning. Men kanskje mer for at folk ikke skjønner at jeg er morsom på deres bekostning og det bare blir pinlig.
For da havner jeg ofte i den situasjonen at jeg må forklare at jeg er en sånn overlegen drittsekk som synes at de er idioter. Og jeg er så dårlig på sånne forklaringer at jeg som oftest ikke stopper før jeg virkelig har tråkket i salaten.
Samtalen går som oftest sånn:
Jeg: mmm lukter godt. Deilig herbivormat igjen?
Kollega: det er vegansk-lasagne, laget av økologisk eggplante og sagmugg.
Jeg: Hva? Og du tok ikke noe med til meg?
Kollega: vel… jeg har ikke så mye vi kan dele da…
Jeg: Neida, du er jo tynn som en strek. Få i deg all den næringsrike sagmuggen du kan du.
Kollega: Ahh jeg glemte. Jeg har også en deilig salat laget av mose og selvdøde agurker liggende.
Jeg: Nei. Jeg har spist så….
Kollega: Nei jeg insisterer! Kom igjen slå deg ned.
Jeg: Vel.. det er sånn at jeg ikke er så glad i veganmat egentlig…
Kollega: Hæ? Men hvorfor spurte du om å få da?
Jeg: Vel… jeg prøvde egentlig å være morsom…
Kollega: på min bekostning? Du er egentlig en møkkamann du.
Jeg: ja egentlig….
Så som oftest holder jeg munnen lukket. Rett og slett for å unngå scener. Så jeg prøver å holde det til de som kjenner meg. Eller de som er for dumme til å forstå i det hele tatt. (hei Maria!)
Problemet er jo også at jeg ikke har lyst til å få et slemt kallenavn ut i servicebedrifter så jeg må holde munn der å. Jeg var på ICAen min. der jeg handler hver dag. Siden jeg er et organisatorisk geni. Og når jeg sto i kassa, så spurte hun ene lille blonde butikkpiken hun litt skumle lesbiskebutikkdamen (hun er ikke skummel av egenskap av sin lesbiskhet, men av sin generelle skummelhet) Om hun hadde sett navnebrikka hennes. For hun hadde rotet den bort. Og jeg måtte jobbe så hardt at svetten piplet for å ikke si: Kanskje du burde skrevet navnet ditt på den. Jeg hadde syntes det var morsomt. Men de hadde sikkert døpt meg ”Han dritten som er her hver dag” eller ”mongoen som kjøper salsa 4 ganger i uka” ikke tror jeg at jeg hadde fått velge selv engang.
Men egentlig så er det at jeg er en snill person. Jeg vil liksom ikke såre noen. Jeg vil ikke at noen skal mislike meg. Så det stikker litt i hjerterota mi når jeg har jobbet og slitt med bloggen min for eksempel, og en liten commie sier den er den teiteste han noen gang har lest. Vondt sier jeg det er. Vondt.
Men siden jeg er ganske snill og nevnte jeg pysete. Så klarer jeg ikke å legge noen virkelig ondskap bak.
Så når telefonen min på jobben her omdagen ringte med det signalet som sier at det er noen utenfra som ringte. Noe som er overraskende i seg selv. For jeg var ikke klar over at jeg hadde tillatelse til å prate med noen fra utsiden av jobben min. Så jeg svarte med et tynt hello?.. I telefonen var det en dame som spurte om det var doktor Hong sitt kontor. Jeg svarte som sant var at nei det var det ikke. Hun la på.
Og 30 sekunder senere ringte det igjen. Der var hun igjen og spurte om det var doktor Hong sitt kontor. Jeg svarte nei og at hun nok hadde feil nummer. Jeg var nå ganske sikker på at det var noen på jobben som hadde dårlig humor og ville tulle med meg. Veganere er så hårsåre.
Så neste gang det ringte så svarte jeg med min beste kinesiske aksent. (den er ganske dårlig og er bare egentlig alle R-er gjort om til L-er) Jai dette el doktol Hong. Hva kan jai hjelpe deg med.
Selvfølgelig føltes dette helt rett ut å gjøre. Og jeg er sikker på at alle andre i min situasjon hadde gjort det samme. Men det begynte å føles litt rart når damen begynte å beskrive sin manns rektum for meg. Og at han trengte å komme til lege for en sjekk så fort som mulig.
Nå hvis jeg hadde vært en Seinfeld karakter eller tegneseriefigur så hadde jeg sagt hun hadde time klokka 3 og vært ferdig med det. Til en karmisk straff hadde kommet tilbake for å ta meg. Fusilli Jerry eller noe. Men jeg klarte det ikke.
Jeg brøyt sammen og innrømte at hun hadde nok feil nummer. Og at jeg ikke var doktor Hong. Og sa adjø før hun rakk å si så mye.
Men i mitt hode så gikk samtalen mer sånn:
Ikke kollega: Hva er det du mener! Dette er ikke dr. Hong?
Jeg: Nei… jeg trodde det var morsomt og…
Ikke kollega: Så du trodde det ville være morsomt å leke proktolog?
Jeg: Nja egentlig…
Ikke kollega: Du er egentlig en møkkamann du.
Ja: Ja egentlig…
hahaha…takker for natterlig underholdning.
Var det hun samme ica-jenta som lurte på om du skulle ha mandariner til middag den gangen?
Møkkamann er vel egentlig en kjekk omformulering av stillingstittelen proktolog..? Så det er vel heller Dr.Hong enn du..? :-)
Møkkamaaaann! Haha, good one Kent.
Forøvrig - er det noe med slike koblinger på legekontor? Jeg får telefoner på jobben ofte fra folk som skal til lege-et-eller-annet rundt Bislett et sted. Hvor jeg altså ikke jobber.
Men jeg har altså ikke latt de få utbrodere lidelsene sine enda. Eller jo, kanskje litt. Eller nei. Eller jo.
[…] loRdx […]
Fantastisk.
Jeg var en periode hjemmehjelp, og da var det mange, mange vitser jeg måtte brenne inne med. Særlig dårlige ordspill som omhandlet klientenes navn. Dette fordi
a) Klienten selv ville ikke forstått humoren overhodet, om hun i det hele tatt hadde hørt hva jeg sa.
b) De på kontoret ville tro at jeg var en slik dust sommervikar som ikke skjønte alvoret i livet. (”Ikke ring henne neste gang vi trenger noen til å jobbe!”)
c) Vennene mine (som ville ha ledd) kunne jo ikke få høre dem, for jeg kunne jo ikke fortelle hva de jeg dro til het.
Dette ble en lang kommentar, som egentlig ikke var så morsom. Det var bare mest for å syte.
Jeg syns det er litt festlig at denne Jokke mener at: “LordX er en av de teiteste bloggerne jeg noensinne har lest…”
Det betyr noe sånt som at han ikke har lest bloggen din, men deg(!) Hm…lurer på om han har for vane å lese bloggere? Vittig.
(Og dette er et skrekkeksempel på hvordan man kan utøve dårlig humor på bekostning av andre.)
Hva er slasa?
Lene-v - Er du sent oppe synes jeg.
Haakon - nei heldigvis har de stor gjennomtrekk der…
Baard A -haha, du sier noe.
Anett - folk kan beskrive lidelser ganske godt, når de setter igang.
Kristin - aaah ordspill. finnes ikke noe bedre enn det. dårlig gjort med morsomheter man brenner inne med, men ikke kan si.
Røverdatter - Nå synes jeg du var litt slem med han. og jeg brukte en kjip hersketeknikk med å kalle han en liten commie… men men…
Terese - dust… og jeg forandret det uten å legge igjen noen spor om at jeg gjorde det. så nå kommer alle til å tro at du er dyslektisk og har kjønnsykdommer.
Hehey!
Nå har du i denne posten vært morsom på andres bekostning- FLERE GANGER!
Og antageligvis uten å bli kalt møkkamann også!
Lenge leve bloggeby.
Kent, du er ikke en møkkamann, men en dritt faen. En generelt likandes fyr, men innerst inne er du en dritt mann. Morsomt, men drid!
Også slik oppirompa di.
Jeg lurte også litt på slasa. Jeg er bare ikke så pirkete som språknazi Terese…….
Jeg trodde jo faktis dette var noe eksotisk dere spiste i storbyen som jeg ikke visste hva var. Da trodde jeg jo ikke Kent var typen til å gjøre narr når man spør av uvitenhet..
Jeg mener denne burde arkiveres under “bitter mann” og ikke “livet”.
Eg har ein slik jobb der ein kjem over dødsmorosame ting heile tida, men så kan eg ikkje fortelja dei til nokon, for eg har tausheitsplikt. Det sug.
Forresten kan eg opplysa om at Jokke ikkje er ein *liten* commie. Han er faktisk så høg at han får meg til å sjå liten ut!!! :p
hahah. møkkamann er et undervurdert uttrykk.
(:-D) Festlig! Det var det jeg visste: uforbederlig smartass….
En variant: Når telefonselgerenE ringer så sier du ja, og ja en gang til, så sier du et øyeblikk og så er det vel strengt talt bare å gå å ta noe mat eller kaldt å drikke å drikke å drikke å drikke…
Det var ikke så dumt tenkt, Terese. Slasa fås ofte med hjem i doggybag, sammen med purreshots.
Narr av? Neida. Litt flørtende erting, tror jeg det kalles.
Hehe, du skulle vært der da jeg var i München og skulle kjøpe togbilett til Dachau (se på konsentrasjonsleir)og damen spør om jeg vil ha en tur-retur bilett!
Ah, hvilke muligheter til morsomme kommentarer (a la jeg trodde den eneste veien tilbake var gjennom pipen), men jeg tenkte at de kanskje var litt såre på det så jeg holdt kjeft..
En morsom møkkamann er du!
Hihi, nå lurer jeg veldig på hva du egentlig hadde lyst til å si til meg og kaffen min. Og jeg liker ikke all blinkinga når jeg skriver kommentarer i bloggen din. Den stakkars, gamle pcen min liker ikke slik.
Puselur: Lurt valg. Jeg vet av bitter erfaring at tyskere er totalt uten selvironi. TOtalt!
mini-Maren - Jeg slipper unna med sånt siden jeg tuller mest med meg selv her…
Cato - på stavangers er det vel en hedersbetegnelse å være drid?
Anett - hadde mine lærere brukt oppirompa di som eks hadde jeg kunnet ordelingsregler jeg å.
Terese - jeg tror møkkamann er ordet du leter etter.
Guri - vet litt hvordan du har det. jeg kan også si svært lite av hva som skjer på jobben. bittert… og jeg har litt dårlig samvittighet ovenfor jokke nå…
Å - det er finfint.
Iapetus - haha
Puselur - hehe, er det noe tyskere ikke synes er morsomt er det andre verdenskrig-vitser. og nettopp derfor tror jeg hadde driti meg ut der med å si ting som “å så det er retur billetter derfra nå. Når startet dere med det?”
Bastet - takk tror jeg.
Mariann - jeg var svært opptatt med å virke normal og hyggelig da. så jeg tenkte ikke på noe annet. Og jeg klarte meg ganske bra gjorde jeg ikke. jeg skal vel ikke lese noe inn i at du plutselig ikke har tid til å treffe meg igjen?
Heh, morrari.