Jeg er nok sist i verden til å se Scorseses The Departed. Men nå har jeg altså gjort det. Filmen er full av A-liste skuespillere, og historien er god den. De sier at Scorsese kommer til å vinne Oscar for den. Men jeg vet ikke jeg. Når han ikke har fått det for sine andre filmer, ser jeg ikke hvorfor han skal få det for denne. Men er du fan hans arbeid (Ja, du liker: Tøffe karer som er stygge i munnen, brutal vold, teknisk briljant kamera-arbeid og karakterer med skikkelig føkka livssyn på grunn av foreldre som ikke har gjort jobben sin) så kommer du til å mer en like denne filmen.

Men det er to ting jeg vil si om den.

1. Husker du på starten av 90tallet? Du så kanskje DiCaprio spille tilbakestående Arnie Grape. Kanskje tenkte du han var en god skuespiller, men du synes han som spilte Corky var en bedre mongo. Men egentlig bryr du deg ikke om hvor god skuespiller han er. For du er for opptatt med å lære deg Marky Mark sin good vibrations dans. Og fantasere om at Karoline i klassen skal se din vei.

Så hvis jeg kunne reise tilbake til starten av nittitallet. Komme inn på soverommet ditt og fortelle deg at de to skulle lage en film med Martin Sheen og Jack Nicholson. Og ikke bare være like gode som de. Men kanskje hakket bedre. Ville du trodd meg da? Ville du trodd meg hvis jeg sa til deg at Marky Mark og Arnie Grape ville krangle og kalle hverandre fitter, mens Martin Sheen gikk rundt i bak dem. Og Alec Baldwin satt helt skamløst bak der og hadde Alec Baldwin looken. Ville du trodd jeg var en løgner?

Jeg tror jo at de fleste av oss skjønte at DiCaprio var en helt grei skuespiller når han sugde pikk for kokain i Basketball Diaries. Og når han fikk alle til å tro at han faktisk helt uselvisk var villig til å fryse i havet, mens Kate Winslet nektet han å komme opp av vannet. Men at han skal spille i en Scorsese-film og gjøre det godt nok for en Oscar. Det er noe annet. Og det at Mark Wahlberg virker som den mest sjarmerende fyren av alle. I en film hvor 4 av de mest sjarmerende skuespillerne i verden er. Er en stor prestasjon.

2. En masse folk blir skutt rett i ansiktet i denne filmen. Jeg telte ikke hvor mange det var. Men etter hvor mange kloremerker det var i sofaen min, så vil jeg si at det var en 12-15 stykker. I denne filmen er det to sex scener. Begge to blir avbrutt, av den artsye panorere mot vinduet trikset.

For de som er med å teller her. Så er det for amerikanske filmmakere helt ok å vise 12-15 hjerner spredd utover. Men hvis man nærmer seg litt rumpesprekk eller gud forby en brystknupp. Så blir det bare for mye for de.

Nå skal ikke jeg si noe om hvor dumme amerikanere er. Men det er noe med at et vanlig menneske har mye større mulighet til å se en 12-15 rumpesprekker og brystknupper i en seksuell sammenheng i livet sitt. Enn 12-15 menn skutt i ansiktet. Så hvorfor er det så mye verre å vise litt brystknupper og rumpesprekker enn det er å vise en hjerne spredd utover veggen.

La oss oppsummere. Filmen er ganske bra. Du bør kanskje unngå den hvis noen du kjenner har blitt skutt i ansiktet det siste året. (for da kan du bli minnet på det en sånn 12-15 ganger ca) Men ellers så er den severdig.

Trackback URI | Comments RSS