Pizzasaken, Knut og hunder.
08 mai 2007 av Kent
Dere vet den lille saken med 3 ben som er oppe på pizzaen. Når man bestiller den? Jeg hater å kaste de. De ser jo ut som de kan brukes til noe. De SER jo så flotte og brukbare ut. Noe må de vel kunne brukes til. Som om en skikkelig liten familie trengte et bord eller noe, så har jeg en del slike.
:*:*:*:*:*:*:*:*
Hvis man skrev blogg bare for folk som het Knut. Og bare Knuter fikk kommentere. Så kunne det blitt litt forvirrende:
Knut: Satan mann! Super blogg. Er det vanskelig å oppdatere så ofte eller? Bruker du lang tid på å skrive postene? Jeg hadde ikke tid til å lese så mye nå. Må løpe.
Knut: Du suger! Og jeg pulte dama di i går. Hun skrek sikkert en time. Jeg tok henne som hun ikke har blitt tatt på flere år.
Jeg : takk skal du ha Knut. Neida, når man først kommer i gang så er det lett. Bare pumper det ut. Går så fort som bare det. Håper du kan bli litt lengre neste gang Knut.
:*:*:*:*:*:*:*:*:
Det er ting som hunder kan som vi mennesker ikke kan. Noen hunder elsker å bli klødd på magen. Så hver gang noen snakker med de, så legger de seg på ryggen og forventer kos. Og folk synes det er søtt. Men jeg kan ikke bare åpne smekken, ta den ut og forvente noe.
Hehe… Jeg har en lei tendens til å beholde disse pizzagreiene jeg også. Jeg sitter og former dem, og prøver å lage noe. Til slutt har jeg bøyd dem så mye at de knekker. Da er det ikke noe gøy lenger. Ikke at det noen gang var noe gøy, men nå er det enda værre. For på dette stadiet må jeg enten legge det fra meg, ergo lager rot, reise meg opp for å kaste det, eller stapp det i munnen. Alt for ofte ender det med alternativ #3.
Du kan vel prøve? Sleng deg på ryggen, dra opp genseren, og ta det derfra. Se hva som skjer, liksom?
De pizzagreiene kan sikkert bli fine dukkestuemøbler, har jeg tenkt. Men jeg sparer ikke på dem, altså. Så idéen er fri for deg å utnytte i kommersiell sammenheng…
Forresten skulle jeg hete Knut hvis jeg var gutt, så dermed kunne jeg vel nesten kommentert i den Knutebloggen din???
Ops, den anonyme over her var meg…
Så om en hund legger seg på rygg for å bli klødd på magen, klør du den på ballene?
Joey - aaah, så jeg er ikke helt alene i verden med å putte plastgreier jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med, i munnen.
mariamytterist - Aner meg at det ikke hadde vært noen sukssess. men kan jo hende… for en sier det hadde vært.
Skorpionkvinnen - Nei, den er bare for Knuter. der hadde jeg vært streng altså. de er så fiiiiine de pizza-greiene. jeg tror de hadde gjort seg som musemøbler eller noe.
W - Nei… synes jeg du leser det i verste mening her.
Ser ingen grunn til å misunne bikkjene alt for mye. Greit, de kan få klødd seg på magen, og de kan slikke seg på ballene, men de har ikke dopapir, og får bever bare 2 ganger i året.
Fetteren min bruker plastdingsene til rundkjøringer når han leker med biler.
Nå synes jeg alle er skikkelig teite som ikke postet under navnet Knut.
Du er absolutt ikke alene om å putte plastdingser i munnen. Jeg har mye ferdigtygget liggende rundt her(hmm.. Kanskje på tide å rydde litt)
Ellers må jeg si at jeg beundrer effektiviteten din. Hvorfor skrive ett innlegg når du kan skrive tre, liksom
Herlighet. Jeg drømte faktisk om slike små pizzabord i sta (en liten høneblund på sofaen). Det må være fordi jeg leste bloggen din i dagtidlig, tenker jeg. Hehe! Morro. :) Da har du faktisk påvirkning på folks drømmer også. Det er ikke værst.
Ellers syns jeg faktisk denne posten var en av dine beste på lenge. Bare enkel morro, liksom.
Jeg bruker faktisk de plastdingsene til noe!
Og enda mer forvirrende enn om alle på bloggen var Knut måtte egentlig være om ei jente fra norge som het Janne giftet seg med en finsk gutt som het Janne og så fikk de samme etternavn når de giftet seg. Så kunne de fått eneggede tvillinger og kalt dem Cathrine og Katrine eller Christian og Kristian.
Habben - hvis man kan slikke seg selv på ballene. så minskes kanskje beverbehovet seg noe?
Knut - ja ikke sant? godt jeg kan stole på din humor!
Rikke - min favoritt er den lange greia på plastkorker. mmmm plast. Jeg er en effektiv mann, jeg er det.
mirakel - om ikke folks drømmer, så ihvertfall dine. jeg liker å påvirke drømmene dine merker jeg. Om jeg bare kunne bevege meg bort fra plastdingser i de nå.
nil - du kan jo ikke si at du bruker de til noe. og så ikke si hva! Beste hadde vært om Janne og Janne ble vennepar med norske Kari som ha giftet seg med finske Kari. Så blir det enda bedre.
Jeg bruker den når jeg f.eks. lager lasagne fra bunnen av. Halve steketiden legger jeg aliminiumsfoliet over, og da bruker jeg sånne for å holde det oppe slik at aliminiumsfoliet ikke kliner seg ned i lasagnen. Jeg legger da aliminiumsfoliet over fordi den skal bli gjenneomstekt uten at den skal bli svidd på toppen..
Jeg er sikker på at dersom jeg bare dro ned buksa (uten at jeg akkurat har noe å dra ut) så ville det skjedd noe (ikke her på jobb kanksje, men før, da jeg jobbet på universitetet kunne jeg definitivt hatt relatvit store forventinger til action. Men det er vel hunnbikkjers privilegium også. Hvis vi først vil så blir det noe på oss.
Beklager at det ble litt mange trykkleifer over.
Tror ikke det Kent, slikke på ballene, for så IKKE å få bever må jo være et mareritt.
Tror de plastgreiene er for å forhindre at pizzaen skal klistre seg fast i papplokket. Det lokket er såpass bøyelig at om man ikke er forsiktig vil en manglende plastbit få middagen til å se ut som det øyeblikket under skoen din, i det du løfter den etter å ha tråkket på en snegl.
hva skjera, kent? jeg kommer ikke inn på den herre øyekontakt på t-banen posten din.. finn’n frem
I mange år var jeg sikker på at de pizzagreine var et lite bord til dippen. Og grunnen til at den sto i midten var så alle skulle ha lik tilgang til dippen. Og man skulle spise seg innover, spare de beste midtstykkene til slutt.
For noen år siden fikk jeg vite at dette ikke var tilfelle.
Noen måtte ta litt ansvar. Fordi jeg elsker deg, Kent.
Anne Helene - haha, du er snill da. som tenker på at det skal være likt for alle.
Knut - dette er et eksempel på at det hadde blitt forvirrende med Knut-bloggen ja. for jeg håpet jo at det var den forrige Knuten som elsket meg.
Du må tenke litt mer gjennom saker og ting neste gang.