Jeg kunne beklaget at jeg har vært mer eller mindre borte herfra. Men det ville jo vært ulikt meg. Jeg har vært syk. Så veldig, ja veldig syk.

Men ingen store symptomer uten at jeg har vært sliten. Så sliten at jeg har blitt udugelig i alt. Så sliten at jeg nesten har vært høy på hvor sliten jeg har vært. Det at jeg følte meg høy kan også ha vært at jeg har veldig fine medisiner. Og en vanvittig tro på det fremskrittet moderne medisin er. Ikke så stor tro på at den anbefalte dosen virker. Så dobler den.

Så det er kanskje unødvendig å si at jeg har vært veldig glad siste uken. Så glad at jeg ikke har kunnet irritere meg over internett. Så glad at jeg har smilt og ville klemme alle. Så glad at jeg har gått rundt å tatt på vegger for å kjenne om blå kjennes annerledes ut en brun. Tenkt ofte at dette skal jeg skrive en bloggpost om, før jeg har sovnet stående i stua mi med et salig smil om munnen.

Om jeg er avhengig, spør du? Ja selvfølgelig er jeg det. Jeg er høy, stein og et stort tre i skogen nå. Jeg er ikke sikker engang på om jeg poster dette på rett internett side. Kanskje hele denne posten kommer som en kommentar på en Facebook artikkel i Dagbladet. Men skru dere! Det driter jeg i. Medisiner råkker.

Så for å konkludere. Har lest første kapittel av blodføre. Skjønte ikke hvorfor det italienske løpeforbundet skulle være så ekkel mot Marco når han var beste italiener i løpet. Så har ikke lest videre. Men boka er i daglig bruk som bordskåner. Og det gjør den supert! Jeg anbefaler alle å kjøpe Blodføre. (dette er setningen forlaget kan ta) Hvis du har lyst til å bruke en bok som bordskåner. (denne setningen kan forlaget droppe og ta med)

Og det var Talk like a pirate day forrige uke. Den misset jeg. Så jeg innfører Talk like a pirate day for folk som ikke klarer å følge med på tulledager i dag. Jeg misset også Yom Kippur på lørdag. Men spiste Ho Sin Pot i går. Det var skalldyr og ikke broren til Pol Pot.

Trackback URI | Comments RSS