Jeg er så sliten og lei av alt. Spesielt Jorda er så slitsom og sytete. Ikke klarer hun å holde temperaturen sin. Ikke klarer hun å holde liv i alle artene som lever på henne. 30 prosent av de skal visst dø. Nå kunne vi jo vært positive og fokusert på de 70 prosentene som kommer til å overleve, men blant de artene så er nok politikere, så ting ser mørkt ut. Ja pul deg i rumpa, Jorda! Jeg har lyst til å være han fyren som er litt romantisk, forfører henne, så puler henne hardt og brutalt.

Sånn jeg ser det for meg, så går jeg på butikken. Handler litt sjalottløk. Ser Jorda. Så jeg går opp til henne og sier noe som ”Unnskyld… er det ikke du som er jorda?” Selv om hun er egentlig legemliggjøringen av alt, så er hun litt blyg. Det er ikke ofte folk tør å komme opp til henne og prate. Så hjelper jeg henne å finne paprika kanskje. Eller foreslår at hun bør kjøpe sånne lange paprikaer for de passer bedre inn i oppskriften hennes. Eller kanskje ikke. Det er ikke så viktig. For det jeg vet sikkert er at jeg kommer til å ta hånden til jorda, se henne dypt inn i øynene og si: ”Hva med om du lar ovnen din hvile i kveld? Haha, ja… Hva om du og jeg går ut og spiser. Været er så deilig der ute. Hva om du og jeg opplever noe sammen. Hva synes du Jorden? Du og jeg, sammen?”

Jeg får Jorda sitt telefonnummer. Det er et langt nummer, som vi alle skjønner. Siden man må slå alle de internasjonale kodene. Senere på dagen så slår jeg nummeret. Spenningen stiger mens mobil displayet mitt fyller seg med sifre. Det kommer til å ta litt tid, men det er tid vel anvendt. Når jeg endelig er ferdig så kommer Jorda til å svare et tynt ”Hallo?” jeg svarer ”Hei.” og hviler fingrene mine på en pose med is, mens vi planlegger vår kveld sammen.

Jeg kommer til å ta henne med på en fin liten restaurant med stearinlys på bordene. Vi kjøper en hel flaske vin som vi sniker med oss ut, når vi går. Vi tar trikken opp til Ekeberg, hvor vi sitter på en benk med utsikt over byen. Drikker vin fra flasken, mens vi ser på at solen går ned. Vi prater uanstrengt om alt mulig. Om fremtiden, om politikk og tankene våre om hvordan det moderne samfunnet går fremover. Når det blir mørkere så drar vi ned til sentrum igjen. Vi finner et lite sted hvor vi kan ta en øl ute. Vi ser på de som går forbi og lager historier om hvordan de nok er skumle agenter fra Sveits som plotter å ta alle pengene de har fått fra resten av verden, og bruke de til å ta over verden. ”haha, du er så morsom Jorda” kommer jeg til å si. Hun fniser og tar meg lett på hånda.

Vi kommer til å spasere oppover Karl Johan. Se på alle menneskene. Hvordan unge mennesker prøver å se kule ut på Hard Rock, og hvordan alle virker så glade. Bare kjenne på at det er så deilig å leve, og at hele Oslo har et rosaskjær over seg denne kvelden. Det har vært en varm og helt deilig kveld. Jeg følger Jorda hjem. Jeg hører på henne prate om hvordan det var å føle seg annerledes når hun vokste opp. Ingen andre planeter hadde noe liv på seg. Og de mobbet henne. Jeg forteller henne at det er nettopp det at hun har liv på seg som gjør at hun er spesiell, helt unik. Og at de andre planetene nok bare var sjalu, siden de ikke klarte å opprettholde egne karbonbaserte økosystemer. At det er disse kvalitetene i henne som gjorde at hun var så spesiell for meg, at hadde det ikke vært for hennes evne til å la hele åkre med sjalottløk vokse og la DNA dele seg i vidunderlige måter, så ville jeg nok ikke spurt pent om å få være med opp til henne.

Hun føler seg forstått for første gang i sitt liv. Og selv om klokka er 3 om natten så føler hun seg vidvåken. Så hun kommer til å spørre meg om jeg vil være med opp å se David Attenboroughs The Blue planet som hun var med i. Siden hun vil vise noen andre sider av seg selv. Jeg blir med opp. Vi spøker om hvordan det er å se seg selv på tv og at kamera nok legger på noen kilo. Mens jeg prøver å komme på noe vittig å si om vulkaner, så snur Jorda seg sakte mot meg og kysser meg. Et langt og dypt kyss. Vi trenger verken Al Gore eller 2500 klimaforskere til å fortelle oss at det begynner å bli hett her nå.

Og så kommer det til å skje. Jeg kommer til å pule Jorda. Jeg kommer til å rundpule Jorda så hun ikke kan gå på flere dager. Fordi… vel, jeg vil rundpule jorda!

Men når det blir knulling så er romantikken over. Ikke noe mer kyssing nå. Romantikken dør når jeg penetrer toeren hennes i et langt og godt dytt. Jeg skal dytte ansiktet hennes ned i puta, så ta av meg kondomet mens jeg hvisker henne i øret at jeg fikk vite tidligere på dagen at jeg hadde klamydia. Før jeg tar henne på nytt og avslutter med å slå henne i bakhodet så hun kniper rumpehullet sitt sammen når det går for meg. Hun kommer til å prøve å se meg i øynene, mens hun tenker ”er dette samme mannen som lo og tullet med meg i solnedgangen?” ”eller er han bare en ung sint mann som vil pule Jorda? Som alle de andre unge sinte mennene hun hadde møtt før” Det kommer til å være kloremerker, blåmerker og tsunamier i Atlanterhavet. Hun kommer til å se ut som en pasient på slutten av en House episode. Når jeg er ferdig – så kommer hun til å heve hodet opp fra den dyvåte puta, og se meg gå mot kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Når jeg kommer tilbake så kaster jeg et kjøkkenhåndkle til henne så hun kan tørke sperm og svette av seg. (Sorry Guyana, de flekkene kommer til å løse seg opp med litt vann, tror jeg) Så kommer jeg til å kle på meg og gå, for jeg orker ikke å bli der å høre på snufsingen og sytingen. Der fikk Jorda som hun fortjente. Sånn går det!

For jeg er nå lei. Pul deg i rumpa Jorda! Pul de pikkene i Darfur, de pikkene i Uganda, de pikkene i Kenya, de pikkene i Kongo. Jeg har sett Lord of war, Blood diamond, Constant gardner og The interpreter og det har gjort at jeg aldri kommer til å sette mine ben I Afrika. Det ser forbanna jævlig ut. Ikke om jeg hadde funnet ut at faren min het El til etternavn hadde jeg giddet å dra dit. Pul deg i rumpa Jorda for at folk er mer opptatt av penis-størrelse og flat mage enn nyheter. Pul deg i rumpa Jorda for at Britney Spears, Paris Hilton og deres like ikke bare kan ties i hjel. Pul deg i rumpa verden for at man ikke kan kjøpe øl i butikken på de tidene av døgnet hvor det er vitenskaplig bevist at øl smaker best, etter 8 på hverdager og 6 på lørdag. Pul deg i rumpa høye folk som sitter foran meg på kinoen eller alltid er foran meg på konserter. Pul dere i rumpa ungdommer som ikke holder kjeft på t-banen om morgenen. Pul dere i rumpa dere som ikke skjønner at man ikke skal reise kollektivt i rushtiden, hvis man ikke skal på jobb. Pul dere alle andre i rumpa. Jeg hater dere alle sammen. Pul hele forbanna Jorda i rumpa!

Trackback URI | Comments RSS