har du sett objektet?

Ikke siden jeg bodde med min mor, har jeg bodd sammen med noen av den kvinnelige overbevisningen. Og det nye med det er jo at ting ikke er der jeg forventer at de er.

Så hvor mange av mine mannelige lesere der ute har noen gang spurt sine kjære: ”Har du sett nøklene, mp3-spilleren, buksen, etc mine?”

Ja det var omtrent alle ja. For en mann så er dette et enkelt ja eller nei spørsmål. Men for en kvinne er det aldri så enkelt.

La oss ta et eksempel. du er en mann som skal ut en liten tur på Clas Ohlson og kjøpe noe veldig mandig. Og så mens du er på vei ut så skal du plukke opp nøklene fra bordet du puttet de på når du kom hjem i går. Men det går ikke. Nei for der er det ingen nøkler.

Dette er jo et mysterium for den mannelige hjernen. For de var jo der. Men nå er de borte i løse luften. Hjernen din får opp et klart bilde av når du kom hjem og kastet nøklene fint ned på bordet, sammen med alt det andre som var i lommene. Du kan se for deg hvordan de lå der sammen med myntene, kortholderen, kvitteringen og det brukte fleksikortet. Nøklene skinner der, for ditt indre blikk. Du kan føle at de burde være der. Så den eneste konklusjonen må være at de har blitt flyttet på. Du er nesten 19% sikker på dette. Grunnen for at prosenten er så lav skal vi komme til senere.

Det neste steget nå er jo selvfølgelig å spørre de du deler bopel med. (Informasjonen som kommer nå er egentlig bare for dere som deler bopel med noen med bare X-kromosoner. Gjør du ikke det så kan du slutte å lese og gå tilbake til pornosurfingen hvis du er mann, og internetthandlingen hvis du er kvinne. For dette blir langt) så det som skjer nå er at du roper noe som:

”KJÆRE, HAR DU SETT NØKLENE MINE?”

Nå er det viktig at dere følger med her. For det er her det begynner å gå utenfor hvordan den mannlige hjernen virker. For menn er dette et helt enkelt ja eller nei spørsmål. Enten så har nøklene blitt sett, eller så har de ikke blitt sett. 50/50 sjanse på om man får et svar som er til hjelp eller ikke. Og ikke noe svar er feil. For her drives det jo en utredning for å finne et objekt. Og da er det jo greit å vite om det finnes noen vitner til forsvinningen.

Men får du noe ja eller nei på dette spørsmålet? Nei selvfølgelig ikke. For sånn virker ikke hjernen til en kvinne. Du vil sannsynligvis få et av de følgende svarene:

1. Kanskje du ville funnet tingene dine hvis du ikke bare la de overalt. Sjekket du (putt inn et åpenbart sted her)

2. De er nok der du la de sist

3. Jeg har ikke rørt de!

4. Sjekket du i nøkkelskapet? (der de SKAL være?) *de innenfor klammene mumles, eller bare pustes. Dette sies ikke høyt, for det er ikke nødvendig. Alle menn vil høre det som om det ble annonsert på IKEA høyttaleranlegg uansett.

Som alle mine normale og veltilpassede lesere kan se så kunne alle svarene her blitt byttet ut med et helt simpelt ”nei”. Tenk også at et nei ikke vil irritere eller lage noen dårlig stemning. Nei det er all informasjonen som en mann spør om. Et helt enkelt vitneutsagn om nøklene er sett. Alt han vil vite. Og nettopp derfor så er det svaret hun aldri vil gi deg.

Men hvis kvinnen i ditt liv faktisk har sett nøklene og til og med flyttet de så vil du kunne få disse svarene:

1. Kanskje du ville funnet tingene dine hvis du ikke bare la de overalt. Sjekket du (putt inn et åpenbart sted her)

2. De er nok der du la de sist

3. Jeg har ikke rørt de!

4. Sjekket du i nøkkelskapet? (der de SKAL være?)

Du vil kanskje se at disse svarene er helt like de hun ga for å ikke ha sett nøklene. Og dette er ikke noen tilfeldighet.

Du vil også tro at siden svar nummer 3 er det samme på begge lister. Så er din utvalgte en løgner. Men det er ikke sånn. For hun kan ikke huske å ha sett eller flyttet på dem. Hadde det vært et kamera der, så hadde filmen vist en kvinne som hadde gått forbi, sukket tungt og hengt nøklene opp i nøkkelskapet. Før hun går videre med sin dag.

Grunnene fro dette er jo forskjellene i hvordan menn og kvinner husker hvor ting skal være. Menn husker hvor ting er ved å se for seg hvor de la det fra seg. Kvinner husker hvor ting er, ved å se for seg hvor de skal være. Kvinner sitt system er jo selvfølgelig det bedre systemet. Helt klart overlegent noe system vi menn har. Vi menn kunne hatt et sånt system, men det virker rett og slett som for mye arbeid å legge ting der det hører hjemme.

For å gjøre det enklere for dere som nå er mentalt utslitte av å lese så langt ned som dette. En manns hjerne er som en stor tv med post-it lapper rundt hele kanten. Hver eneste post-it har en liten beskjed om hvor noe er. Vi menn vet akkurat noe er på grunn av vårt ufeilbarlige post-it system. Mens kvinner har et arkivskap. Med fargekodete mapper som er arkivert alfabetisk og etter dato.

Problem oppstår når en kvinne kommer forbi en ting som finnes på en mannelig post-it lapp og flytter denne dit den skal. Og så oppdaterer hun selvfølgelig sitt arkiv om plasseringen. Dette skaper mye stønning og mumling, men dette er bare arkivet som oppdateres. Mens dette skjer, så ser mannen på sin interne hjernetv som nok har porno eller fotball på seg. (I en perfekt verden pornofotball.) Helt uten å ense at en av hans post-it lapper er blitt foreldet.

Helt til, han trenger å finne en ting. Han kommer til å tenke ”hvor var den skrutrekkeren igjen” så vil hans mentale post-it lapp komme flygende ned og si ”kjøkkenet, du brukte den til å feste håndtaket til bestikkskuffen, så den ligger der sammen med skjene” den burde jo selvfølgelig ikke være der. Det skjønner jo enhver mann. Men siden det var der han la den fra seg så burde det være der den ligger. Det kan han være 19% sikker på. Siden hans mentale post-it sier det.

Det som kommer til å skje er jo at han må rope: ”har du sett skrutrekkeren? Den var her i skuffen” og hun kommer til å svare: ”nei, jeg har ikke rørt den”. Hadde vi hatt vårt hemmelige kamera der. Så ville vi sett henne åpne skuffen. Ta ut skrutrekkeren. Sukke og mumle. Så flyttet skrutrekkeren til verktøykassen der den hører hjemme. Før hun hadde fortsatt dagen som ingenting hadde skjedd. Dette er helt automatisk for henne. Og det er dette som driver menn til vannvidd. Og gjør at han aldri kan være mer enn 19% sikker på at hans mentale post-it system er i orden. Og de resterende 81% bare er rot.

Så nå om jeg bare kunne funnet bankID kalkulatoren min. jeg tror den ligger på stuebordet ved pcen min. nei den var ikke der. Men jeg brukte den jo der sist. Ahh der var den, i boksen min under bordet. (Der den skal ligge.) Det rare er at jeg ikke la den der. Tror jeg. Kanskje jeg gjorde det? Jeg er ca 81% sikker på at jeg ikke gjorde det.

12 Kommentarer to “har du sett objektet?”

  1. on 17 apr 2008 at 22:51 Aina

    Haha, genialt. Mye av det stemmer nok også.

  2. on 18 apr 2008 at 02:53 Ivar

    Kjenner meg igjen der ja… bortsett fra at jeg gjør det samme med datteren om morgenen…

    Hjelp?? Nå ble jeg litt forvirra her, eller er det smittsomt?

  3. on 18 apr 2008 at 05:45 Ragnhild

    Jeg vet ihvertfall at barndommen min hadde vært mye enklere dersom moren min hadde vært som hun du bor med. -Har noen sett nøklene/lommeboka mi spurte far (dette var før mobilen sin tid), og så satte han tre barn i arbeid med å forsøke å finne dem.

    (Vi forteller jo ingen at det er jeg som løper rundt og leter etter busskortet mitt som ligger der det skal ligge nå om dagen.)

  4. on 18 apr 2008 at 09:29 Guri

    Eg trur kanskje gud gjorde feil då han delte ut hjernen min. For eg føl mannesystemet, ikkje at dei virkar så bra, for eg har ein lei tendens til å gløyma kvar eg la ting. Det same gjeld nok for ho eg bur med og…

  5. on 18 apr 2008 at 11:02 Kent

    Aina - det er jo sant, mye forskning bak dette.

    Ivar - det er nok det at du rett og slett har fått en overdose X-kromosoner i livet ditt. så du er smittet.

    Ragnhild - ja det er visse fordeler med å bo med en arkivar.

    Guri - mannesystemer virker sjeldent bra. men de er enkle å følge kortsiktig. det er på lang sikt de bryter sammen.

  6. on 18 apr 2008 at 13:00 Isobel

    Typen min ikke bare slenger fra seg støff over alt, han husker ikke hvor han har lagt ting heller. Han bare står midt på gulvet og spør: Isobel, har du sett _____? Jeg har til gjengjeld kombinasjonen av post-it-systemet og arkivskapet. Jeg både putter ting der de skal være OG husker hvor de er til enhver tid. Vi utfyller hverandre perfekt.

  7. on 18 apr 2008 at 13:04 Ragnhild

    Er det forresten feil tidssone på klokka her, eller drev jeg og leste blogger allerede før klokken seks i morgest egentlig? Jeg har visst begynt å våkne ved soloppgang slik som andre gamle folk gjør.

  8. on 18 apr 2008 at 15:52 Minneapolise

    Dette minner om da jeg leste boka “Hvorfor menn ikke kan lytte og kvinner ikke kan lese kart” og kjente meg veldig igjen i alle avsnittene som omhandlet mannen…

  9. on 18 apr 2008 at 20:38 Alter Ego

    …og jeg blir helt kjoennsforvirra, siden jeg husker visuelt heller enn etter hvordan det ’skal’ vaere. Saa jeg er altsaa mann. (Det anter jeg ikke!)

    Paa den lyse siden: ingen stikker av med det jeg legger fra meg:)

  10. on 21 apr 2008 at 13:37 IvarE

    Vel, i 97,884% (eller noe sånt) av tilfellene innebærer alternativet “Jeg har ikke rørt dem” en implisitt innrømmelse av at hun faktisk *har* rørt dem, eller at underbevisstheten forteller henne at hun *burde huske* hvor *hun* la dem hen.
    :-D

  11. on 23 apr 2008 at 17:27 Thomas

    Spot on!

  12. on 24 apr 2008 at 14:50 Iversen

    Amen til den biten om å skape dårlig stemning ved ikke å gi et enkelt “nei”.

Trackback URI | Comments RSS

Legg igjen en kommentar: